Når hodet ditt er din største fiende

Det å finne sin egen stil er en vanskelig og lang prosess. Jeg har aldri vært typen som har hatt kun én stil. Foretrekker å kle meg etter humør og dagsform, noen ganger maskulin og andre ganger feminin. Jeg kan uten tvil si at jeg er veldig guttejente og kunne levd i kule joggedresser hver eneste dag, men jeg som alle andre har blitt påvirket av samfunnet og har blitt fortalt hvordan jeg skal gå kledd. Med en gang jeg skifter miljøer merker jeg kjapt hvor jeg trives, jeg er uten tvil en street wear chick.

I en lang periode nå har jeg satt i gang en prosess hvor jeg prøver å få fjernet ting i skapet som ikke lenger blir brukt. Det kommer seg, men likevel føler jeg at det alltid hoper seg opp igjen. Uansett, jeg sitter her for å finne tilbake til litt inspirasjon og motivasjon. Både i klesveien og generelt i livet. Fikk jammen meg høstknekken jeg også. Når jeg først får den så sitter den og jeg blir totalt ubrukelig som menneske. Vet ikke hva det er, men jeg går inn i et zombie modus som  jeg ikke klarer å styre. Klarer ikke å forstå hvilken dag det er, eller hva jeg gjorde i går… Alt går rett inn og rett ut. Som om ikke jeg er dårlig nok på å svare på meldinger og telefoner generelt, da kan du jo tenke deg hvordan det er nå.


Det er vel bare den faste perioden man skal gjennom på høsten. Dette året har som sagt vært et opprydnings år for meg, så jeg tror kanskje bare hjernen min har trengt en skikkelig stor pause. Etter en prat med mamma i går så har jeg skjønt at jeg faktisk bare trenger å ha det litt gøy. Være litt rebelsk, være ung og ikke ha så mye ansvar. Jeg glemmer selv at jeg bare er 21 år og at jeg har hele livet foran meg. I hodet mitt er jeg 40+ og lever som en kjip gammel dame. Andre på min alder er jo ute og backpacker liksom.. Ler litt av meg selv, jeg er virkelig en skrue.

Målet mitt for 2018 er å få tilbake den mer lekne siden av meg selv.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *